Årets første nedtur!

12. januar 2018 / No Comments
Steptime

Foto: Heidi Nathalie Hovland

Det kan innimellom være en utfordring å ha en jobb der det i utgangspunktet ikke er mulig å ha en dårlig dag. Å være gruppetreningsinstruktør er ikke hjernekirurgi. Det hjelper heller ikke folk ut av alvorlige kniper som de er avhengige av at du løser. Vi skal hvertfall ikke løse alvorlige kriminalsaker…

Det vi skal, er å møte folk med en energi og en tilstedeværelse. De som kommer skal få skikkelig lyst til å trene. De skal få en skikkelig god time, der de får akkurat det utbytte de er ute etter. De skal få en boost som gjør at de svever ut av timen, høy på mestringsfølelse, endorfiner, adrenalin eller rett og slett velvære! Kanskje er din time den eneste timen de har satt av til trening den uken, da er det ikke greit at vi som instruktører ikke gir alt. Noe av det værste som finnes, er å være på time med en instruktør som ikke orker sin egen time!

Det er vår jobb at de får en treningsøkt med kvalitet, og at de har kjempelyst til å komme tilbake neste uke. Det kan jeg garantere at de ikke gjør, dersom DU ikke leverer. Du må være i litt bedre form enn gjennomsnittet, du må være godt forberedt, og du må ha et ønske om å spre treningsglede og energi.

Energi Step

Foto: Heidi Nathalie Hovland

Nedturen ble et faktum

I går hadde jeg både pilates og step. Pilates timen gikk finfint, der koste jeg meg sammen med et godt knippe medlemmer som virkelig var tilstede og fokuserte. Steptimen begynte og supert. Altså FOR EN GJENG med fine folk. Vi danset oss gjennom 25 fine minutter, så smalt det. Jeg håper ikke at så mange merket det, men jeg fikk akutt mageknip. Du vet når det kjennes som magen er en ballong som har fått alt for mye luft og er på grensen til å sprekke. Det er da du ikke helt klarer å puste ned i magen og får litt høye skuldre. DET skjedde!!!

Folket var så godt å gang, og så utrolig i siget, at å avslutte timen var ikke et alternativ. Det går sikkert over tenkte jeg. Det var FEIL! Det gikk så virkelig ikke over. Dum eller smart som jeg er, eller i alle fall med stolthet for jobben min, bet jeg tennene sammen og vi kom oss gjennom. Å kjøre finaler på en trinntime er selve prikken over i-en. Det er der vi tar den helt ut og leker oss med koreografien. Pulsen skal opp, det skal være den høyeste pulstoppen i timen. Når finalene er over, skal vi strengt tatt ikke orke mer. Å kjøre finaler med en mage som krangler BIG TIME, er pyton. Ikke fordi det er vondt, men fordi jeg ikke vil bli avslørt! Jeg vil jo at de som er med på timen skal få den ekstra energien til å gjennomføre de siste rundene som sine beste. Da krever det sitt da kan du si.

Energi Step

Foto: Heidi Nathalie Hovland

Tilgi meg!

Jeg vet ikke om de som var med på timen merket det, jeg håper at det ikke ødela for de i alle fall! Jeg lover å gjøre opp for meg  neste uke, med bonus energi ut av en annen verden.

Ha en god helg da dere!

Klem M <3

No comments

— Be the first to comment! —

Legg igjen en kommentar

© 2018 Madeleine Daleng . All rights reserved.